Jeg selger på Wallapop eller Vinted, og «kjøperen» ber om opplysningene mine eller sender en lenke

Du legger ut noe du ikke bruker lenger på Wallapop, Vinted eller Milanuncios (populære bruktplattformer i Spania; samme svindel går på Finn, Facebook Marketplace og lignende nettsteder overalt), og etter noen minutter dukker det opp en ivrig kjøper. Hen pruter ikke, spør ikke om varen og har det veldig travelt. Kjøperen ber om WhatsApp-nummeret eller e-posten din «fordi det går raskere», og sender kort etter en lenke: «Jeg har allerede betalt, gå hit for å motta pengene» eller «Jeg har bestilt frakt, bekreft opplysningene dine så budet kan hente». Åpner du den, ser du en side som er helt lik plattformens, og som ber om kortnummeret, utløpsdatoen og CVC-koden. Det er ikke en betaling til deg: det er tyveri. Og regelen som avslører alt er enkel: for å motta penger trenger du aldri å oppgi kortopplysninger eller noen kode.

Hvordan fungerer svindelen med den falske kjøperen?

Det finnes varianter, men forløpet er nesten alltid det samme:

• Du blir lokket bort fra plattformen. Første trekk er å flytte samtalen til WhatsApp, SMS, Telegram eller e-post. Utenfor den offisielle chatten kan ikke plattformen oppdage svindelen eller beskytte deg, og svindleren kan sende lenker uten filter.
• Du får en falsk lenke. Siden kopierer designet til Wallapop, Vinted, Milanuncios, posten eller et budfirma. Det står at betalingen er «holdt tilbake» eller «venter på bekreftelse», og at du må taste inn kortet for å frigjøre den. Med de opplysningene gjør de kjøp eller trekk i ditt navn.
• Du blir bedt om koder. Etter at du har tastet inn kortet, får du en SMS fra banken med en kode for å godkjenne en transaksjon. Den falske siden ber om den «for å bekrefte at du er kortinnehaveren». Koden er signaturen din: med den godkjenner du en betaling, ikke en innbetaling.
• Bizum-varianten. I stedet for å sende deg penger sender de en Bizum-forespørsel (Bizum er Spanias system for betaling mellom mobiler, omtrent som Vipps) og sier at du må godta den for å få pengene. Godtar du, er det du som betaler.
• «Overbetalings»-varianten. De påstår at de har betalt for mye ved en feil (eller «til transportøren») og ber deg sende tilbake mellomlegget. Den opprinnelige betalingen har aldri eksistert.

Fellesnevneren er press: kjøperen «skal ut og reise», «budet kommer i dag» eller «betalingen utløper om 30 minutter». Hastverket er der for at du ikke skal stoppe opp og tenke.

Hvordan ser jeg at kjøperen er falsk?

Ingen enkeltstående tegn er bevis, men flere sammen gir en ganske pålitelig diagnose:

1. Kjøperen vil fortsette på WhatsApp, SMS eller e-post helt fra starten, uten tydelig grunn.
2. Det stilles ingen spørsmål om varen, og prisen forhandles ikke. Det spiller ingen rolle hva som kjøpes.
3. Du får en lenke for å få betalt. Plattformene håndterer betaling og frakt i sin egen app; penger «hentes» ikke på et eksternt nettsted.
4. Domenet er ikke det offisielle. Adresser med bindestreker, ekstra ord («sikker-betaling», «bekreft-frakt») eller rare endelser. Se rolig på det, ikke bare et raskt blikk.
5. Du blir bedt om kort, CVC, PIN eller SMS-koder. For å motta penger trenger du høyst kontonummeret ditt (IBAN), og bare hvis du selger utenom plattformen. Aldri CVC eller en kode.
6. Ny profil eller ingen vurderinger, ofte med et generisk navn og uten bilde.
7. Hastverk og logistiske unnskyldninger: et familiemedlem henter pakken, et «privat» bud, frakt til utlandet.

Hva gjør jeg akkurat nå?

1. Ikke åpne lenken, og ikke tast inn noe. Har du åpnet den uten å skrive noe, lukk den; bare å åpne den gjør vanligvis ingen skade.
2. Gå tilbake til plattformens offisielle chat. Er kjøperen ekte, godtar hen å kjøpe via det innebygde betalings- og fraktsystemet. Nekter hen, har du svaret ditt.
3. Sjekk betalinger bare i appen eller i nettbanken, der du selv logger inn via den offisielle appen, aldri fra en lenke du har fått.
4. Ta vare på bevis: skjermbilder av chatten, nummeret eller profilen, lenken (kopier den som tekst uten å åpne den) og datoen.
5. Blokker og rapporter profilen på plattformen og nummeret i WhatsApp eller på telefonen. Da kan plattformen fjerne kontoen før den prøver seg på andre selgere.

Hva om jeg allerede har tastet inn opplysningene mine eller en kode?

Ikke klandre deg selv: disse sidene er svært godt laget. Det viktige er å være rask:

1. Ring banken din umiddelbart på nummeret bak på kortet eller i den offisielle appen. Be om å sperre kortet og gå gjennom de siste transaksjonene.
2. Meld fra om trekk du ikke kjenner igjen som ikke-autoriserte transaksjoner, og be om at de tilbakeføres. Jo tidligere, desto bedre sjanser. Vi forklarer det i hvordan du får tilbake penger etter telefonsvindel.
3. Har du godtatt en Bizum-forespørsel (eller en forespørsel i en lignende betalingsapp), si også fra til banken: Bizum går gjennom den. Mer i Bizum-svindelen.
4. Bytt passord på plattformkontoen og e-posten, og slå på totrinnsbekreftelse.
5. Har du delt en WhatsApp-kode, kan noen prøve å ta over kontoen din: åpne WhatsApp, slå på totrinnsbekreftelse og advar kontaktene dine om å se bort fra pengeforespørsler.
6. Følg med på kontoene dine de neste ukene. Opplysningene dine kan brukes på nytt i samtaler der noen utgir seg for å være banken din; lær først å sjekke om en samtale eller SMS fra banken din er ekte.

Hvor anmelder jeg det?

• I Spania hos Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062): anmeld med alle skjermbilder, lenken og bankens kvitteringer. Banken kan be om anmeldelsen for å behandle saken. Andre steder hos politiet i ditt land.
• I Spania hos INCIBE på 017: en gratis og konfidensiell hjelpelinje for digital sikkerhet. De gir råd, og på nettsiden til deres kontor for internettsikkerhet (OSI) finner du varsler om aktive kampanjer. Andre steder hos den nasjonale sikkerhetsmyndigheten for nett eller den offisielle tjenesten for å melde svindel.
• Plattformen selv: rapporter profilen og samtalen fra appen.
• 112 (det europeiske nødnummeret) bare ved en reell nødsituasjon, for eksempel trusler eller at noen dukker opp på døra.

Og hvis kontakten kom fra et telefonnummer, legg det til i katalogen over spamnumre slik at andre selgere kjenner det igjen.

Vanlige spørsmål

Kan de stjele fra meg med bare kortnummeret? Med nummer, utløpsdato og CVC kan det handles på nett, særlig hvis de også får tak i bekreftelseskoden banken sender deg. Derfor ber disse sidene om alt samtidig. Del det aldri for å få betalt.

Kjøperen sier at plattformen «krever» at jeg verifiserer kortet. Stemmer det? Nei. Hvis plattformen trengte noe fra deg, ville den spurt i den offisielle appen, ikke via en lenke en fremmed sender på WhatsApp.

Er det trygt å selge ved personlig overlevering? Å møtes på et offentlig sted og få betalt kontant eller via plattformens system er fornuftig. Vær skeptisk til enhver «betalingskvittering» som skjermbilde eller e-post: det som teller, er pengene du ser på kontoen eller i appen.

Lenken kom på SMS og ikke i chatten. Endrer det noe? Nei. Kanalen er en annen, fella er den samme. Det er samme logikk som den falske pakke-SMS-en.

Kort oppsummert

Når du selger, kommer pengene til deg: du trenger aldri å betale, taste inn kortet eller gi fra deg koder for å motta dem. Hold samtalen og betalingen på plattformen, vær skeptisk til hastverk og lenker, og har du allerede tastet inn opplysninger, ring banken før noe annet og anmeld etterpå. Vil du ha et ekstra varsel om mistenkelige numre og SMS-er, hjelper NoCall deg å se hvem som er i den andre enden før du svarer.