Jobbtilbud på WhatsApp eller Telegram: "oppgave"-svindelen

Du får en WhatsApp-melding fra et nummer du ikke kjenner: "Hei, jeg er fra HR, vi har sett profilen din. Vi tilbyr deltidsjobb hjemmefra, 50 til 200 euro om dagen, du trenger bare mobilen." Du har ikke sendt noen CV, men meldingen er vennlig, nevner et selskap som høres ekte ut, og jobben virker veldig enkel: like videoer, følge kontoer eller vurdere produkter og hoteller. Dette er oppgavesvindelen ("task scam"), og den ender nesten alltid på samme måte: du blir bedt om å sette inn dine egne penger for å fortsette å få betalt, og de pengene kommer aldri tilbake.

Hvordan fungerer "oppgave"-svindelen?

Manuset er godt innøvd og går i faser, der hvert steg skal få deg til å senke garden litt mer:

1. Agnet. En uoppfordret melding på WhatsApp, SMS eller Telegram, ofte i navnet til et rekrutteringsbyrå, en netthandelsplattform eller et kjent merke. De lover høy lønn for noen få minutters arbeid, uten krav til erfaring.
2. De første oppgavene betales på ordentlig. Du skal like noen videoer eller følge noen kontoer og sende skjermbilder. Du får noen få euro, noen ganger via Bizum (Spanias tjeneste for straksbetaling med mobilen, omtrent som Vipps) eller bankoverføring. Den første ekte betalingen er kroken: den skal vinne tilliten din.
3. Flyttingen til Telegram. Du sendes videre til en gruppe eller til en "mentor" eller "resepsjonist" på Telegram og registreres på deres egen nettside eller app, der en "saldo" vokser for hver oppgave. I gruppen feirer påståtte kolleger gevinstene sine: som regel kontoer svindlerne selv styrer.
4. "Forhåndsbetalte oppgaver" eller "oppdrag". For å låse opp bedre betalte oppgaver må du nå "fylle på" kontoen med egne penger, vanligvis i kryptovaluta (for eksempel USDT) eller med overføringer til tredjeparts kontoer. Saldoen på skjermen øker med fristende provisjoner.
5. Muren. Når du vil ta ut pengene, dukker det opp et problem: kontoen har "negativ saldo", du har gjort en "feil" i en oppgave, det må betales "skatt" eller et "uttaksgebyr". Hver løsning krever et nytt innskudd. Saldoen du ser, er bare et tall på en nettside de kontrollerer.

En farlig variant: i stedet for å be om penger vil de at du skal motta penger på kontoen din og sende dem videre til en annen. Det er ikke en jobb, det er å være "pengemule" for å hvitvaske penger fra annen svindel, og det kan gi deg alvorlige juridiske problemer selv om du ikke visste det.

Hva er varselsignalene?

• Ingen ansetter deg på WhatsApp uten at du har søkt. Ekte bedrifter rekrutterer ikke ved å skrive til tilfeldige numre.
• Mye penger for nesten ingenting. Å tjene titalls euro om dagen på å like ting er ikke en ekte jobb.
• Ingen kontrakt, intervju eller registrering i trygdesystemet. Bare chatter, skjermbilder og en ukjent nettside.
• Du må betale for å jobbe. Ingen seriøs arbeidsgiver krever at du setter inn penger, "fyller på" en konto eller kjøper krypto for å få lønnen din.
• Press og hastverk. "Oppdraget utløper om 30 minutter", "fullfører du ikke nå, mister du alt du har tjent".
• De ber med en gang om bilde av legitimasjonen din eller bankopplysningene dine, helt uten formaliteter.
• De bruker navnet til et ekte selskap, men kontakten kommer fra et utenlandsk nummer eller en ubekreftet profil.

Hva gjør jeg hvis de nettopp har skrevet til meg?

1. Ikke svar, og ikke gjør noen "prøveoppgave". Hvor uskyldig den enn virker, bekrefter den at nummeret ditt er aktivt og åpner døren for resten av manuset.
2. Blokker og rapporter kontakten i selve appen: både WhatsApp og Telegram lar deg rapportere en chat før du blokkerer den.
3. Ikke trykk på lenker, og ikke installer apper de sender deg.
4. Lurer du på om tilbudet kan være ekte? Finn selv den offisielle nettsiden til selskapet de nevner, og kontakt det via dets egne kanaler. Hvis selskapet finnes, kan det fortelle deg om rekrutteringen er deres (spoiler: det er den ikke).
5. Sjekk nummeret i katalogen over spamnumre og rapporter det slik at andre kan kjenne det igjen.

Hva om jeg allerede har betalt eller sendt opplysningene mine?

Ikke klandre deg selv: disse nettverkene er svært profesjonelle og lurer folk i alle aldre. Det viktigste er å handle raskt og i riktig rekkefølge:

1. Slutt å betale nå. Det finnes ikke noe "siste" innskudd som låser opp pengene dine. Hver nye betaling forlenger bare svindelen.
2. Ring banken din på det offisielle nummeret som står på kortet eller i bankens app (aldri et nummer svindlerne har gitt deg). Forklar at du er utsatt for svindel, be dem sperre transaksjoner, og spør om de kan prøve å stanse eller hente tilbake nylige overføringer.
3. Har du betalt med kryptovaluta via en vekslingsplattform, kontakt kundeservicen deres og ta vare på lommebokadresser og transaksjons-ID-er.
4. Ta vare på alle bevis: skjermbilder av chattene, numre, brukernavn på Telegram, nettadressen, betalingskvitteringer og kontoutskrifter. Ikke slett samtalene.
5. Har du sendt legitimasjon eller personopplysninger, bytt berørte passord, slå på totrinnsbekreftelse og følg med på kontoene dine og eventuelle avtaler eller lån i ditt navn i flere måneder.
6. Har du mottatt penger på kontoen og sendt dem videre, stopp umiddelbart, ikke flytt flere penger, og si fra til banken og politiet. Å samarbeide fra starten er det som beskytter deg best.

Les mer om stegene med banken i hvordan du får pengene tilbake etter telefonsvindel.

Hvor anmelder jeg det?

• I Spania til Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062): anmeld det på en politistasjon og ta med alle bevis. Det er bedrageri, og anmeldelsen din hjelper til med å koble saker fra samme nettverk. I andre land anmelder du det til politiet i ditt land (i Norge for eksempel på politiet.no eller 02800).
• I Spania INCIBEs hjelpelinje 017: et gratis og konfidensielt nummer for hjelp med datasikkerhet, som gir råd om dataene dine, kontoene og anmeldelsen. INCIBEs Oficina de Seguridad del Internauta (OSI) publiserer varsler om disse kampanjene. I andre land kan du kontakte den nasjonale myndigheten for digital sikkerhet eller forbrukerveiledning.
• 112: bare ved en reell, pågående trussel eller nødsituasjon (nødnummeret i hele EU; i Norge er 112 politiets nødnummer).

Vær også på vakt mot gjenvinningssvindelen: etter at du har tapt penger, kan påståtte advokater, "hackere" eller byråer ta kontakt og love å skaffe pengene tilbake mot forskuddsbetaling. Det er det samme nettverket, eller et lignende, som prøver å få deg til å betale to ganger.

Ofte stilte spørsmål

De betalte faktisk for de første oppgavene. Beviser ikke det at det er lovlig? Nei. Små beløp i starten er en del av planen: det koster dem lite og bygger tilliten de trenger for å be om mye større innskudd.

Er det ulovlig å like eller skrive anmeldelser mot betaling? Betalte falske anmeldelser bryter med plattformenes regler og kan være villedende markedsføring, men hovedproblemet her er et annet: "jobben" er bare et påskudd for å beholde pengene dine.

De vil at jeg skal betale skatt for å kunne ta ut saldoen. Skal jeg betale? Nei. Ingen skatt betales på den måten. Saldoen finnes ikke utenfor nettsiden deres, og enhver ekstra betaling er tapt.

Hvordan fikk de tak i nummeret mitt? Som oftest skriver de til lister med tilfeldig genererte eller lekkede numre. At de kontakter deg, betyr ikke at du er valgt ut personlig.

Kort oppsummert

Et jobbtilbud du aldri ba om, som kommer på WhatsApp eller Telegram, betaler mye for nesten ingenting og før eller siden ber deg om penger, er svindel. Ikke svar, blokker, rapporter og, hvis du allerede har betalt, stopp, ring banken og anmeld det. NoCall hjelper deg å kjenne igjen mistenkelige numre før du svarer; og har du fått en slik melding, rapporter den i NoCalls katalog over spamnumre for å advare andre.