"Politiet" eller "en domstol" ringer meg: svindelen med den falske politibetjenten

Telefonen ringer, og en alvorlig stemme presenterer seg som politibetjent, ansatt i en domstol eller i påtalemyndigheten. Du får høre at id-kortet ditt eller bankkontoen din har dukket opp i en etterforskning av hvitvasking, narkotikasmugling eller bedrageri, at det er utstedt en arrestordre mot deg, og at du bare kan unngå den ved å samarbeide med en gang: ved å betale en "kausjon", flytte pengene dine til en "sikker konto" eller gi fra deg opplysningene dine. Det er svindel med falsk identitet, laget for at frykten skal hindre deg i å tenke. Det viktigste: ingen politietat og ingen domstol ber deg om penger eller passord over telefon.

Hvordan fungerer svindelen med falskt politi eller falsk domstol?

Detaljene endrer seg, men manuset følger nesten alltid de samme trinnene:

1. Kontakten. En samtale (noen ganger en innspilt melding som ber deg "trykke 1 for å snakke med en betjent"), en SMS eller en WhatsApp-melding med et påstått rettslig varsel. Nummeret som vises kan være forfalsket og se offisielt ut: det beviser ingenting.
2. Anklagen. De sier at identiteten din er brukt til alvorlige lovbrudd, at det er levert en anmeldelse mot deg, eller at du har et ubetalt forelegg eller en innkalling. De kjenner ofte navnet ditt, adressen din eller deler av id-nummeret ditt fra datalekkasjer, for å virke troverdige.
3. Presset. De snakker om umiddelbar pågripelse, beslag på kontoene dine eller rulleblad. De setter deg over til en "politioverbetjent", en "statsadvokat" eller en "dommer" for å gi det tyngde. De kan sende deg dokumenter med riksvåpen og stempler som ser offisielle ut.
4. Hemmeligholdet. Du skal ikke legge på og ikke fortelle det til noen (verken familien eller banken), fordi saken er "taushetsbelagt" eller fordi "banken er involvert".
5. Innkrevingen. Du blir bedt om å overføre sparepengene til en "sikker konto" eller "depotkonto", betale kausjon eller bot via en app for umiddelbare betalinger (i Spania Bizum), kjøpe gavekort eller kryptovaluta, installere en app for fjernstyring eller lese opp passord og koder du får på SMS.

Det finnes varianter med påståtte agenter fra Europol, Interpol eller et annet lands politi, eller kombinert med en falsk bankansatt som "setter deg over til politiet". Målet er alltid det samme: pengene dine eller tilgang til kontoene dine.

Hvordan vet jeg at samtalen er falsk?

Hvert av disse tegnene er nok til å legge på:

• De ber om penger over telefon. Politiet krever ikke inn bøter, kausjon eller gebyrer over telefon, og i hvert fall ikke via betalingsapper, kryptovaluta eller gavekort.
• De ber om passord, koder eller PIN-kode. Ingen myndighet trenger passordet til nettbanken din eller koden du får på SMS.
• De truer med å pågripe deg hvis du legger på. En ekte etterforskning avgjøres ikke i én samtale og avhenger ikke av at du blir i telefonen.
• De krever hemmelighold, selv overfor familien eller banken.
• De ber deg flytte pengene til en annen konto "for å beskytte dem". Det finnes ingen "sikre kontoer" hos politiet eller domstolene.
• De ber deg installere en app eller dele skjermen på telefonen eller datamaskinen.
• Ekte meldinger fra retten kommer via offisielle kanaler: formell forkynnelse, rekommandert brev eller det offentliges digitale kanaler, aldri som en hastesamtale som krever betaling på stedet.

Hva gjør jeg hvis de ringer meg akkurat nå?

1. Legg på. Du trenger ikke diskutere eller forklare deg. Å legge på for en svindler er verken forakt for myndighetene eller et lovbrudd.
2. Ikke gi noen opplysninger: ikke id-nummer, ikke kontonummer, ikke passord, ikke SMS-koder, og ikke bekreft adressen din.
3. Ikke betal og ikke flytt penger, selv om de lover at du får dem tilbake.
4. Sjekk selv. Er du i tvil, ring politiet selv og tast nummeret manuelt: i Spania Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062); andre steder politiets offisielle nummer i landet ditt. Eller dra til en politistasjon. Ring helst fra en annen telefon eller vent noen minutter: noen svindlere prøver å holde linjen åpen.
5. Snakk med noen du stoler på. Hemmelighold er deres viktigste våpen; å si det høyt avslører ofte bedraget på sekunder.
6. Blokker og rapporter nummeret, og ta skjermbilder eller notater med tidspunkt, nummer og hva som ble sagt.
7. Hvis du føler deg i fare, ring 112.

Hva om jeg allerede har betalt eller gitt fra meg opplysninger?

Handle raskt; de første timene teller:

1. Ring banken din på det offisielle nummeret på kortet eller i bankappen. Be om å få sperret kort og tilganger, og be om tilbakekalling eller stans av overføringer eller betalinger som er gjort.
2. Bytt passord til nettbanken og e-posten, og slå på totrinnsbekreftelse.
3. Hvis du installerte en app for fjernstyring, avinstaller den, koble enheten fra internett og få den sjekket før du bruker nettbanken på den igjen.
4. Ta vare på alle bevis: kvitteringer, skjermbilder av meldinger, numre, de falske navnene de brukte og dokumenter du fikk.
5. Anmeld det så raskt som mulig til politiet. Anmeldelsen er nyttig for banken og for etterforskningen.
6. Be om hjelp. I Spania kan du ringe 017, INCIBEs gratis og konfidensielle linje for digital sikkerhet; andre steder den nasjonale myndigheten for digital sikkerhet eller svindelrådgivning i landet ditt.
7. Vær mistenksom overfor alle som tilbyr å hente tilbake pengene dine mot et gebyr: en ny svindel rettet mot ofrene for den første er vanlig.

Du finner flere detaljer i hvordan du får tilbake penger etter telefonsvindel.

Hvor anmelder jeg det?

• Politiet: i Spania Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062), på stasjonen med alle bevisene dine; andre steder politiet i landet ditt. Å utgi seg for å være offentlig tjenesteperson for å svindle er straffbart.
• INCIBE 017 (Spania): gratis rådgivning om digitale sikkerhetshendelser og svindel. Oficina de Seguridad del Internauta (OSI), også under INCIBE, publiserer varsler om pågående kampanjer. Utenfor Spania har den nasjonale sikkerhetsmyndigheten en lignende rolle.
• Banken din, via den offisielle kanalen, hvis penger har blitt flyttet.
• NoCalls katalog over spamnumre, slik at andre kjenner igjen nummeret når det ringer dem.

Ofte stilte spørsmål

Det var politiets nummer som sto på skjermen. Hvordan kan det være falskt? Svindlere kan forfalske nummeret du ser på skjermen (spoofing). At et offisielt nummer vises, beviser ikke at det er politiet som ringer. Legg på og ring det offisielle nummeret selv.

Kan politiet ringe meg? Ja, for eksempel for å kalle deg inn til avhør eller angående en anmeldelse du selv har levert. Men de vil aldri be deg betale, overføre penger, gi passord eller holde noe hemmelig for familien eller banken. Er du i tvil, sjekk ved å ringe selv.

Hva om jeg faktisk har et ubetalt forelegg eller en innkalling? Ekte forelegg og innkallinger forkynnes via offisielle veier og betales eller besvares via offisielle kanaler du kan sjekke selv. Du mister ingenting ekte på å legge på og sjekke.

De ringte, og jeg la på uten å gi noe. Må jeg gjøre mer? Blokker nummeret, rapporter det og advar familien din, særlig eldre, som ofte er mål for denne svindelen. Hvis de kunne navnet ditt eller id-nummeret ditt utenat, vær på vakt mot nye forsøk.

Kort oppsummert

Verken politiet, en domstol eller påtalemyndigheten vil kreve penger, passord eller hemmelighold av deg over telefon. Ved en slik samtale: legg på, ikke betal, ikke gi opplysninger, sjekk ved å ringe politiet selv, og hvis du allerede har gått i fella, ring banken og anmeld det. NoCall kan varsle deg om numre som andre brukere allerede har rapportert, og hvert nummer du rapporterer i katalogen over spamnumre, hjelper neste person med å legge på i tide.