Anrop fra ditt "strøm- eller gasselskap": falske rabatter og prisendringer

"God morgen, vi ringer fra strømselskapet ditt. Fra neste måned øker prisen din, men hvis vi ordner det nå, får du 20 % rabatt. Jeg trenger bare å bekrefte noen opplysninger." Samtalen høres profesjonell ut, de kjenner navnet på selskapet ditt (eller gjetter, fordi det bare finnes noen få store) og tilbyr noe alle vil ha: å betale mindre. Bak det ligger nesten alltid én av to ting: et leverandørbytte du aldri har bedt om, eller et forsøk på å få tak i bankopplysningene dine. Noen ganger begge deler.

Hvordan fungerer svindelen?

Agnet skifter fra bølge til bølge, men det er nesten alltid ett av disse:

• "Prisen din øker" eller "avtalen din fases ut". De stresser deg med en påstått pris- eller regelendring som skal tvinge deg til å "oppdatere" avtalen i dag.
• "Du har en rabatt til gode" eller "du har rett på en sosial ordning". De tilbyr en reduksjon, en tilbakebetaling for "feilaktige trekk" eller en offentlig støtte som bare aktiveres hvis du oppgir opplysningene dine.
• "Vi ringer fra nettselskapet" eller "fra tilsynsmyndigheten". De gir seg ut for å være en nøytral instans eller selskapet som eier målerne, for å høres mer offisielle ut enn en selger.
• "Gassanlegget ditt må kontrolleres". De varsler en påstått pålagt kontroll, noen ganger med hjemmebesøk og betaling på stedet.

Det egentlige målet er som regel ett av disse tre:

1. Å bytte leverandøren din uten ditt klare samtykke. De ber om målepunkt-ID-en din (i Spania kalt CUPS, den står på regningen), ID-nummeret ditt og bankkontoen din, og tar opp et "ja, jeg godtar" som brukes til å inngå en avtale med et annet selskap, ofte på dårligere vilkår eller med tilleggstjenester du aldri ønsket.
2. Å stjele bankopplysningene dine. Den påståtte rabatten eller tilbakebetalingen "settes inn på kontoen din", så de ber om IBAN, kortet ditt eller til og med en kode du får på SMS. Den koden brukes nesten aldri til å motta penger: den brukes til å godkjenne en betaling eller registrere kortet ditt på en annen enhet.
3. Å få deg til å betale på stedet. Et "depositum", en "kontroll" eller en "etterberegning" som skal betales med en gang, over telefon eller i døra.

Hvordan vet jeg at samtalen er falsk?

Ingen enkelt tegn beviser det alene, men flere sammen er mer enn nok grunn til å legge på:

• De ber om opplysninger selskapet ditt allerede har. Leverandøren din kjenner målepunktet ditt, adressen din og kontoen din. Hvis "ditt" selskap ber deg lese dem opp, vær mistenksom.
• De vet ikke hvem du er, eller spør hvilket selskap du har. "Hvem har du strøm fra?" er et spørsmål fra en selger eller en svindler, ikke fra leverandøren din.
• Det haster. "Tilbudet går ut i dag", "bekrefter du ikke nå, øker regningen". Ekte prisendringer varsles skriftlig og i forkant.
• De ber om en kode du har fått på SMS. Ingen seriøse selskaper trenger at du leser opp en kode fra banken din for å gi deg rabatt.
• De maser om at du skal si "ja" eller "jeg godtar" til lange setninger du knapt forstår, eller sier at det "bare er for å registrere samtalen".
• De sier de er "nettselskapet" for å selge deg noe. Nettselskapet drifter strømnettet og målerne; det selger ikke strømavtaler og gir ikke rabatter.
• De vil ha kontanter eller overføring med en gang. Ekte kontroller og etterberegninger varsles på forhånd og belastes på regningen.

Hva gjør jeg under samtalen?

1. Ikke bekreft noen opplysninger. Verken ID-nummer, målepunkt, IBAN eller adresse. Leser de opp opplysningene dine for å "sjekke" dem, ikke si om de stemmer.
2. Ikke si "ja, jeg godtar" til noe du ikke har lest. Høres tilbudet interessant ut, be om å få det skriftlig.
3. Les aldri opp en SMS-kode, og ikke installer noen app de ber deg om.
4. Legg på og ring selv. Finn kundeservicenummeret på den siste regningen din eller på selskapets offisielle nettside, og spør om noe endres i avtalen din. Var tilbudet ekte, bekrefter de det.
5. Hvis noen dukker opp hjemme for en kontroll du ikke ventet, be om legitimasjon og ikke slipp vedkommende inn før du har ringt selskapet ditt på nummeret på regningen. Kjenner du faktisk gasslukt, er det noe annet: ring vaktnummeret på regningen eller 112.

Hva om jeg allerede har gitt opplysninger eller godtatt byttet?

Ikke klandre deg selv: disse samtalene er laget for å høres ut som rutine. Gjør dette i rekkefølge:

1. Har du gitt bankopplysninger eller en kode, ring banken din nå, på nummeret på kortet eller i bankens offisielle app. Be dem sperre kortet hvis du har oppgitt det, følge med på transaksjoner og bestride eventuelle trekk. Et avtalegiro- eller eFaktura-trekk du ikke kjenner igjen, kan du ta opp med banken for å få tilbakeført.
2. Ring det vanlige selskapet ditt på nummeret på regningen. Spør om det er et bytte på gang, og si at du ikke har godkjent det. Jo tidligere, desto lettere å stanse.
3. Er du allerede byttet, husk at du ved en avtale inngått over telefon som regel har 14 dagers angrerett uten kostnad (det gjelder i Spania og i hele EU/EØS; andre steder, sjekk de lokale forbrukerreglene). Angre skriftlig og ta vare på kvitteringen. Er du byttet uten samtykke, klag til det nye selskapet og kontakt, hvis de ikke svarer, din lokale forbrukermyndighet.
4. Ta vare på bevis: nummeret som ringte, tidspunktet, navnet de oppga, SMS-ene og alle avtaler eller e-poster du får etterpå.
5. Er penger stjålet eller opplysningene dine misbrukt, anmeld det. I Spania til Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062); andre steder til politiet i landet ditt. Er du usikker på hva du skal gjøre med opplysningene eller kontoen din, gir INCIBEs hjelpelinje 017 i Spania gratis og fortrolig rådgivning, og OSI (Spanias kontor for internettbrukeres sikkerhet) publiserer varsler om aktive kampanjer; andre steder, kontakt den nasjonale myndigheten for cybersikkerhet.

Har du gitt ID-nummeret eller kontonummeret ditt, husk at disse opplysningene kan gjenbrukes i annen svindel: i hva du gjør hvis du har gitt opplysningene dine i en telefonsvindel finner du stegene i detalj, og i slik får du pengene tilbake etter telefonsvindel mulighetene for å bestride trekk.

Vanlige spørsmål

Kan strømselskapet mitt virkelig ringe meg? Ja, og selgere fra andre selskaper ringer også for å tilby bytte. Selve samtalen er ikke problemet; problemet er å gi opplysninger eller godta noe uten å sjekke det. Er du i tvil, legg på og ring selv nummeret på regningen.

De tok opp at jeg sa "ja". Har jeg nå en avtale? Et løsrevet "ja" er ikke nok til en gyldig avtale, men noen selskaper bruker det til å presse gjennom tvilsomme bytter. Merker du at du er byttet, klag og bruk angreretten din. Vi forklarer det i ja-svindelen på telefon.

Søker man en sosial strømordning over telefon? I Spania søkes den sosiale strømtariffen (bono social) via de utpekte leverandørene med regulert pris og krever dokumentasjon; ingen "aktiverer" den ved å ringe deg uventet og be om kontoen din. Det samme gjelder strømstøtte i andre land: tror du at du har rett på støtte, undersøk det selv via offisielle kanaler.

Hvordan unngår jeg flere samtaler? Du kan be selskapet som ringer om å slutte å bruke opplysningene dine til markedsføring og, i Spania, registrere deg i Lista Robinson (reservasjonslisten mot reklame); mange land har et tilsvarende register, som Reservasjonsregisteret i Norge. En app for nummervisning som NoCall varsler deg før du svarer hvis et nummer allerede er rapportert av andre brukere.

Kort oppsummert

Ringer "strøm- eller gasselskapet ditt" med en hastende rabatt eller en forestående prisøkning, er regelen enkel: ikke gi opplysninger, ikke si "jeg godtar", og ring selv nummeret på regningen. Ekte tilbud er der fortsatt når du sjekker dem; falske forsvinner. Og virket nummeret mistenkelig, rapporter det i katalogen over spamnumre så andre kan kjenne det igjen før de svarer.