Pakke holdt tilbake i tollen: den falske betalingen av gebyrer via SMS eller telefon

"Sendingen din holdes tilbake i tollen. Betal 2,99 € i gebyrer innen 48 timer for å få den frigitt." Noen ganger kommer det som SMS, andre ganger via WhatsApp eller e-post, og stadig oftere som en telefon: en innspilt stemme som ber deg trykke 1 for å snakke med "tollavdelingen", eller en person som presenterer seg som ansatt i et transportselskap. Beløpet er lite med vilje. Det de er ute etter, er ikke de tre euroene, men de fullstendige kortopplysningene dine, koden banken sender deg for å bekrefte betalingen, eller i de mer forseggjorte variantene stadig større overføringer.

Denne guiden handler om toll-agnet og om telefonsamtaler. Har du fått den generelle meldingen om at "pakken kunne ikke leveres" i navnet til Correos (det spanske postverket) eller et annet selskap, finner du mer i den falske Correos-SMS-en og andre pakkesvindler.

Hvordan fungerer svindelen med tollgebyrer?

Manuset gjentar seg med få variasjoner:

1. Varselet. Du får en melding eller en telefon i navnet til posten, et internasjonalt kurerselskap eller "Tollvesenet". De sier at en pakke i ditt navn holdes tilbake, og at det gjenstår å betale moms, toll eller "fortollingsgebyr".
2. Hastverket. Det er en frist: 24 eller 48 timer, ellers blir pakken "returnert til avsender" eller "destruert".
3. Betalingen. De sender deg til en nettside som kopierer selskapets utseende, eller på telefonen ber de deg lese opp kortet ditt. Noen ganger ber de om Bizum (de spanske bankenes system for direktebetaling mellom mobiler), en bankoverføring eller gavekort.
4. Det egentlige tyveriet. Med kortopplysningene handler de eller legger kortet inn i en mobil lommebok. Derfor får du gjerne rett etterpå en SMS fra banken med en kode: den koden godkjenner en transaksjon som ikke er på 2,99 €.

Det finnes en lengre variant, knyttet til romansesvindel og falske gevinster: en du har blitt kjent med på nett "sender deg en gave", og kort tid etter tar et falskt transportselskap kontakt og sier at pakken ligger i tollen, og at det må betales hundrevis eller tusenvis av euro i avgifter, forsikring eller "sertifikater". Den pakken finnes ikke.

Hvorfor er det så troverdig?

Fordi tollgebyrer faktisk finnes. Siden juli 2021 betales det moms av alle kjøp som kommer inn i EU utenfra, uansett verdi, og noen transportselskaper tar i tillegg et gebyr for å håndtere fortollingen. Norge har lignende regler for import. Mange har en gang betalt noen kroner eller euro for å få en bestilling fra utlandet, så den falske meldingen virker kjent. Andre steder er reglene forskjellige, men importavgifter og ekspedisjonsgebyrer finnes nesten overalt, og derfor sprer svindelen seg så godt.

I tillegg trenger ikke svindleren å vite om du venter på noe: han sender den samme meldingen til tusenvis av numre, og med så mye netthandel treffer han alltid noen.

Hvordan skiller jeg et ekte tollgebyr fra et falskt?

Se etter disse tegnene:

• Kjøpte du fra utlandet? En bestilling sendt innenfor samme tollområde, for eksempel fra Spania til et annet EU-land, går ikke gjennom tollen. Kom kjøpet fra en butikk i samme tollområde som deg, er varselet falskt.
• Var momsen allerede inkludert? Mange store internasjonale netthandelsplattformer krever inn momsen når du betaler for bestillingen. Sjekk kvitteringen: hvis du allerede har betalt den, skal det ikke komme flere importavgifter.
• Står sporingsnummeret ditt der? Et ekte varsel nevner sporingsnummeret til sendingen, det samme som butikken ga deg. Det falske snakker bare om "pakken din".
• Blir du bedt om å betale via en lenke, over telefon, med Bizum eller med gavekort? Verken transportselskapet eller Tollvesenet vil be deg lese opp kortet ditt i en uventet samtale eller betale med gavekort.
• Er lenken det offisielle domenet? Domener med ekstra ord ("toll-sending", "post-gebyr", "frigi-pakke") eller rare endelser er et tydelig tegn.
• Starter samtalen med et opptak? En robot som ber deg trykke på en tast for å snakke med tollen, er et typisk mønster i disse kampanjene.
• Stemmer ikke beløpet? Ekte gebyrer avhenger av verdien på det du kjøpte. Et generelt beløp uten sammenheng med bestillingen din er mistenkelig.

Avsenderen eller nummeret på skjermen beviser ingenting: numre og avsendernavn kan forfalskes.

Hva gjør jeg nå?

1. Ikke trykk på lenken, og ikke betal noe. Er det en telefon, legg på. Ikke diskuter, og ikke gi opplysninger "for å sjekke".
2. Finn bestillingen selv. Åpne appen eller e-posten fra butikken du handlet i, og kopier sporingsnummeret.
3. Sjekk via den offisielle kanalen. Skriv selv inn nettadressen til transportselskapet eller bruk den offisielle appen, og legg inn sporingsnummeret. Hvis det virkelig er gebyrer å betale, vises de der, og du kan betale dem via samme kanal.
4. Ta et skjermbilde av meldingen, eller noter nummeret som ringte, klokkeslettet og hva som ble sagt.
5. Blokker og rapporter nummeret. Rapporter det i spamnummerkatalogen slik at andre kan kjenne det igjen. NoCall varsler deg også når et nummer allerede er merket som mistenkelig av andre brukere.

Hva om jeg allerede har betalt eller gitt fra meg kortopplysningene?

Handle raskt. Rekkefølgen er viktig:

1. Ring banken din på det offisielle nummeret bak på kortet eller i appen, ikke et nummer fra meldingen. Be om å få kortet sperret og et nytt utstedt.
2. Hvis du ga fra deg en bekreftelseskode, si det til banken: sannsynligvis er en transaksjon godkjent eller kortet ditt lagt inn i en mobil lommebok, og det må trekkes tilbake.
3. Følg med på transaksjonene de neste dagene, og slå på varsler i bankappen. Svindeltrekk dukker ikke alltid opp med en gang.
4. Hvis du betalte med Bizum eller bankoverføring, be banken prøve å stoppe eller hente tilbake betalingen så raskt som mulig.
5. Anmeld det. I Spania til Policía Nacional (091) eller Guardia Civil (062), med skjermbilder, numre og kvitteringer; andre steder til politiet i ditt land. Banken vil be om anmeldelsen for å bestride trekkene.
6. Få veiledning. I Spania kan du ringe INCIBEs 017, den gratis og konfidensielle hjelpelinjen for cybersikkerhet, og lese veiledningene fra OSI (Spanias kontor for internettbrukeres sikkerhet); andre steder kan du kontakte den nasjonale cybersikkerhetsmyndigheten eller en hjelpelinje for svindelofre.

Hvis du føler deg i fare eller blir truet, ring 112, nødnummeret i Spania og i hele EU. Les mer om å få pengene tilbake i slik får du tilbake penger etter telefonsvindel.

Vanlige spørsmål

Jeg venter en pakke fra utlandet. Hvordan vet jeg om gebyrene er ekte? Sjekk sendingen på transportselskapets offisielle nettside eller app med sporingsnummeret ditt, og skriv inn adressen selv. Ekte gebyrer vises der med beløp og betalingsmåte. Betal aldri via lenken eller samtalen du fikk.

De ringte, og jeg ga navn og adresse, men ikke kortet. Er det et problem? Det er ingen direkte risiko for pengene dine, men opplysningene gjør neste forsøk mer troverdig. Vær mistenksom overfor all senere kontakt som bruker dem, og gi aldri bankopplysninger over telefon.

En jeg ble kjent med på nett har sendt meg en gave, og nå vil tollen ha penger. Er det normalt? Nei. Det er en kjent variant av romansesvindel. Ingen tollmyndighet ber om overføringer til private kontoer eller "sertifikater" for å frigi en gave. Bryt kontakten, ikke send penger, og anmeld det.

Kan jeg klage hvis banken ikke gir meg pengene tilbake? Ja. Send først en skriftlig klage til banken, med anmeldelsen vedlagt. Får du ikke et tilfredsstillende svar, kan du i Spania gå til klagetjenesten til Banco de España; andre steder til ditt lands finansklagenemnd eller finanstilsyn.

Kort oppsummert

En pakke som sitter fast i tollen og må frigis med en liten, hastende betaling, er et av de mest brukte agnene. Forsvaret er enkelt: betal aldri via meldingen eller samtalen, finn bestillingen selv, og sjekk den via den offisielle kanalen. Har du allerede gitt fra deg kortet, ring banken og anmeld det. Og har du fått en slik melding, rapporter den i NoCalls spamnummerkatalog: varselet ditt kan hindre at neste person betaler.